Men ørefikene/klaskene som falt på Litteraturhuset får stor oppmerksomhet, så jeg drister meg til en refleksjon selv om jeg ikke var der, og kun bygger mitt inntrykk på nettmedias fremstilling.
(Foto av Morgenbladets Simen Sætre utenfor Litteraturhuset etter å ha blitt klasket til av forfatter Aslak Nore. Faksimile fra Dagbladet.) Her er en link for de som vil ha essensen, inkl. lydopptak fra selve hendelsen:http://www.dagbladet.no/2009/10/16/nyheter/aslak_nore/vold/integrering/8610193/
@@@@@
Både Morgenbladet, Dagbladet, Aftenposten, Klassekampen og andre har bokanmeldere som får lov å bruke uhorvelige spaltemetere og tid på å profilere seg selv mer enn bøkene/forfatterene de skal skrive om.
Jeg misunner dem dette spillerommet på mange vis -
- men generelt syns jeg vi i VG gjør en bedre jobb med tanke på leserenes behov/publikum: Vi har 25 linjer normalt sett, og vi skal også bedrive en viss forbrukerjournalistikk: Dvs sette boken i kontekst, by på vår litterærere fagkunnskap, - mer enn å fremheve vår egen personlige smak, drodle om vår familie, eller hva vi opplevde "på vår vei til kirken i dag".
Jeg er gjerne kritisk til en bok. Men jeg prøver å møte den på bokens egne premisser. Når jeg er "bokbaderske" gjelder samme regel: Respekt og høflighet er ikke det samme som mangel på kristisk sans og saklige konfrontasjoner.
Spydigheter og personangrep kan kanskje være underholdende - men i denne saken virker det som om journalisten er "taperen".
Han (og Morgenbladet) føler seg altså "lurt" av en mediajippo fra forfatterens side. Men i stedet for å ta selvkritikk på sin/Morgenbladets vurderingsevne i informasjonsstrømmen, begynner Sætre en hånlig tirade der han fastslår at han heller burde feiret sin datters 3-årsdag (og at publikum utvilsomt også burde funnet på noe bedre enn å gå på Litteraturhuset).
Forfatteren slo. Fy!
Men journalisten bedro. Sitt fag.
Tusen ganger fy!
Jeg tipper (håper) Sætre føler skam når han våkner opp i morgen og innser at han har oppnådd det motsatte av hva han prøvde å formidle. Sånne personlige angrep burde aldri forekomme av en journalist.
SvarSlettMon tro om det ligger en annen agenda bak...er han litt misunnelig på Nore?
Klart journalister tjener mye mer på å være saklig i sin kritikk. Da får de frem poenger, noe Sætre ikke lykkes med i kveld.
Eli
En gang ble jeg slått ned av en narkopusher på Boracay. Han likte ikke bråket fra strømaggregatet mitt. Det regnet, det var midt på natten, han overfalt meg i mørket og slo meg ned. Det var en EKTE nedslagning. Kjeven kom ut av ledd, jeg mistet bevisstheten i fem minutter, blodet fosset så jeg holdt på å bli kvalt av mitt eget blod (omtrent som i Panserhjerte), og jeg lå på sykehus i over en uke.
SvarSlettDa jeg ble utskrevet, ble jeg rådet til å flytte fra øya, ellers ville jeg bli drept av pusherens oppdragsgivere. (De ville ikke at han skulle havne i fengsel og begynne å plapre om aktivitetene deres.)
DET er hva jeg kaller en ekte nedslagning.
Denne Sætre har fått et håndkyss av Nore. En lett, liten ørefik som faren min ga meg både titt og ofte. Og så vræler han opp som treåringen sin.
Huff og huff, Sætre. Skjerp deg. Du gjør skam på deg selv og avisen din!