Pingvin eller kenguru? Et feministisk prinsippvalg.

Min datter Maria (formelt tiltales hun som O, universets sentrum) tar seg noen ganger tid til å opplyse, inspirere og utfordre sin mor i diverse feministiske prinsippdiskusjoner.

I dag var temaet: Hvem bør vi som moderne fruktbare kvinner annektere som idealer: Kenguruen eller pingvinen? Info behøves:

* Kengurumammaen
- plopper ut et ørlite foster (ca. 2 cm langt), uten smerte eller særlig innsats. Avkommet plasseres lett i pungen, og hvis den er levedyktig suger den seg fast der noen måneder mens mamma kan spise, ha, sex, løpe, hoppe, kjempe, leve som før. Ungen lever altså sitt eget liv i pungen. Her henger den i 6 - 7 måneder. Pattene i morens pung forsyner ungen med ulik type melk; fettrik melk til den nyfødte og magrere melk til den eldste. Etter noen måneders rask vekst begynner ungen å ta noen småturer ut av pungen, men kravler inn igjen for å die og sove og når farer truer. Etter ni måneder er ungen for stor til å få plass inni pungen. Da kan mammaen fremdeles la den die litt for kosens skyld, men ellers må den faktisk lære seg å spise annen mat og "get a life".

For feminister med kombinert selvstendighet/forplantningsbehov kan kvinne-kenguruen være et forbilde også i andre sammenhenger, idet den (sitats spesialistene i Dyreparken, Kristiansand) ”Spiser gjerne i grupper, men lever ellers alene.”


* Pingvinmammaen
legger et egg. Hun bygger ikke noe rede, og bryr seg heller ikke om at fyren hun puler er like hjemløs og ubemidlet. Pappaen tar i utgangspunktet sin tørn i utrugingen, fordi begge kjønn har den samme hudfolden mellom bena, der egget kan hvile noenlunde trygt. De bytter da på å skaffe hverandre mat – men hvis de blir for sultne, kaster de egget og satser på neste parring.
Når ungerne er 3-4 måneder gamle gir foreldrene blaffen i å skaffe dem mat en stund. I den perioden kan ungene tape nesten halvparten av kroppsvekten, og mange dør. De som overlever, trigger igjen foreldrenes omsorgsevne, og mor går da inn med mat og ly til tenåringshelvetet. Først når de er 5-7 år gamle, er kongepingviner modne selv å få unger. En pingvinkvinne parrer seg aldri med samme hann flere ganger, hun søker nye gener for hver unge. Myten om monogamiet er altså – en myte. I beste fall kan man si hun er serie-monogam – de få månedene hun er avhengig av den biologiske farens hjelp til ruging og matforsyning.

(PS! Alt du tror etter å ha sett filmen Pingvinenes Marsj er altså svært mye mindre romantisk, du har (igjen) blitt lurt av spekulative produsenter og markedsføringsmaskiner)

Er det meg eller Kari og Kjell Risvik det er noe alvorlig galt med?

Som noen av dere har lest, er jeg kritisk til det profilerte oversetterparet Kari og Kjell Risvik i min anmeldelse av Paulo Coelhos ferske bok Seierherren står alene. Dette diktet, velkjent for mange, var den siste dråpen i mitt beger, den som ledet til at jeg slang en (meget sjelden) terningklast 1.

Her har dere de tre versjonene, fra originalen på engelsk, til en etter min mening kvalifisert gjendikting på norsk, og så til sist den Risvikske versjon. (Skulle ønske jeg kunne sidestille dem linje for linje, men det går ikke pga teknikken her i bloggen.)

The Road Not Taken
Robert Frost (1874–1963).  Mountain Interval.  1920.

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.




Her er en oversettelse av Sigmund Skard:

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.



Og her er Kari og Kjell Risviks oversettelse i Paulo Coelhos roman Seierherren står alene: (Den er på kolofonsiden erklært copyright/åndsverk, direkteoversatt fra RF, og oversetternene kan  dessverre altså ikke skylde på Coelho)


Snart deler veien seg i den forgylte skog,
så synd at man ei kan følge dem begge,
man er jo kun seg selv, så der sto jeg,
og fulgte en av dem med blikket opp bakken,
til der den nådde skogen og forsvant.

Så valgte jeg den andre, som var ganske lik,
den fristet kanskje mer med sine gåter,
for den er gjengrodd, ikke så beferdet;
men mange har nok fulgt dem begge,
og begge bærer spor av gamle tråkk.

Og da jeg så ble var at over begge,
lå tykke lag av løv som var blitt svar,
så tenkte jeg at det ble hipp som happ.
Dog vet jeg jo at mpålet blir et annet,
Jeg bare tror jeg aldri kommer dit igjen.

Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.

Litterært veddemål

Forleden kveld satt jeg sammen med Gunnar Staalesen og Tom Egeland, og vi inngikk et veddemål: Hvilken nålevende norsk forfatter er mest sannsynlig nobelsprisvinner?

Vi var enige om at det ikke er noen av oss.
Vi var også enige om at den vi vedder på, ikke nødvendigvis er vår personlige favorittforfatter - men altså den vi tror mest sannsynlig har en sjans.

Mange vil nok tippe med Tom på Kjell Askildsen.
Jon Fosse er Gunnars kandidat.
Jeg våger meg frempå med Hanne Ørstavik som en farlig outsider.

Sa da har vi dealen klar: Hvis en av disse vinner nobelsprisen i litteratur, må de to som dermed taper veddemålet spandere en meget elevert aften. Vi snakker full nobelmiddag, med noble viner og ditto avec :)
Jeg gleder meg allerede, for hyggeligere og mer kunnskapsrike mannlige kollegaer skal man lete lenge etter!

Skal jeg overgå Politiken og legge ut den "forbudte" danske boka her?

Thomas Rathsacks bok Jæger - i kamp med eliten skaper stor debatt. (Foto: Niels Christensen, Politiken)

Han har skrevet om sine opplevelser som dansk soldat i Afghanistan, på en måte som fikk forsvaret til å kreve boken stanset. Da tok avisen Politiken saken i egne hender, og trykket manuskriptet i sin helhet som et vedlegg.

Først mandag bestemmer retten om forsvaret får medhold i å stanse boken, fordi den røper militære hemnmeligheter og metoder som kan skade danske/internasjonale styrkers sikkerhet og strategi i Afghanistan - en vits av en rettssak - siden alt uansett nå er ute i offentligheten.

Vi har diskutert lignende tema etter at en norsk soldat snakket mye og åpent til media. Egentlig er jeg fristet til å legge ut hele boken i min blogg, (japp, jeg har den i elektronisk form) men ikke en gang Politiken har våget/villet gjøre den tilgjengelig på nett. (Bare for de som kjøpte papiravisen den dagen)

Ønsker flere enn meg en etisk debatt om premissene i dette, finnes mange dilemma:

- Er ytringsfriheten truet når forsvaret prøver å stanse informasjon som kan skade pågående strategier og dermed koste enda flere liv?

- Bør en avis med tilgang til et slikt manus offentliggjøre det før saken er vurdert av rettsvesen/dommere?

- Hvis forlaget vinner saken mandag, og dermed kan selge sin bok - bør avisen Politiken måtte betale dem kompensasjon fordi de vil selge vesentlig færre eksemplarer?

Her er mer bakgrunnsstoff fra dagens Politiken: http://politiken.dk/indland/article790344.ece

Hvis interesse, legger jeg nok ut noen sentrale sider fra boka.

Saksøkt!!!! oj, så redd jeg og VG ble :)

Dagens Næringsliv publiserer i dag denne fryktelige nyheten:

Bokgigant på nakken

Dagens Næringsliv Morgen

- 15.09.2009

- Side: 050

Forfatter: MARGRETHE ZACHO HAARDE, Oslo

Forlagskjempen Random House sender sine advokater etter VG. Dan Browns forlag er i harnisk over at VG anmeldte hans nye roman "The Lost Symbol" før den lanseres i dag.

Det hjalp ikke at anmelder May Grethe Lerum i VG trillet terningen til fem og kalte Dan Browns nyeste roman for nok et mesterverk. Verdens største forlegger av engelskspråklige bøker, Random House, er opprørt etter at den norske avisen fredag trykket verdens første anmeldelse av Dan Browns "The Lost Symbol".

Boken, som er en oppfølger til superselgerne som "Engler & Demoner" og "Da Vinci-koden", lanseres i USA og Europa i dag, i et førsteopplag på nærmere ti millioner bøker.

- Våre advokater har sendt et brev til VG nå nettopp, sa kommunikasjonssjef Alison Barrow i Random House UK igår ettermiddag.

Forlaget ville ikke ha noen anmeldelser av boken før den slippes i dag.

- Denne lanseringen er så stor og spesiell. Vi har fulgt alle mulige prinsipper om konfidensialitet, gjort alt som står i vår makt for å holde denne fristen, sier Barrow, som ikke vil spekulere på mulige sanksjoner overfor VG.

"Begrenser ytringsfriheten"

Det er ikke bare mellom permene i Dan Browns bøker mystikken trives, også pr-apparatet rundt utgivelsen av "The Lost Symbol" har vært preget av hemmelighetskremmeri.

Alle forlag som distribuerer boken har signert en avtale som blant annet inneholder et punkt om at ingen, hverken anmeldere eller oversettere, skal få boken i hendene før den er tilgjengelig i bokhandelen - altså i dag.

VG vil ikke si hvor avisen har fått tak i sitt anmeldereksemplar. Leder for kultur- og underholdningsavdelingen Rampelys, Svein-Arne Haavik, understreker at avisen ikke har inngått noen avtale om når boken kan omtales.

- Hva forlagene måtte ha av avtaler med Random House, vet jeg ingenting om, men VG har i alle fall ikke signert noen avtale med selskapet, sier Haavik.

Han sier VG av prinsipp forsøker å unngå avtaler om såkalt sperrefrist med forlag og andre som skal lansere en vare.

- Sperrefrister begrenser den frie informasjonsstrømmen og ytringsfriheten. Får vi tak i en verdensnyhet av en bok, så skriver vi selvsagt om boken med n gang, vi spør ikke forleggeren om lov.

Forlaget Bazar har enerett på å gi ut de norske oversettelsene av Dan Brown. Den engelske versjonen kan imidlertid hvem som helst importere etter avtale med Random House.

Schibsted Forlag, som i likhet med VG eies av Schibsted, har så langt vært hovedleverandør av engelske Dan Brown-bøker til norske bokhandlere. Forlaget har solgt rundt 20.000 eksemplarer av "The Da Vinci Code", "Angels & Demons" og "The Digital Fortress". Forlaget regner med å selge 15.000 av "The Lost Symbol".

Avviser intern lekkasje

Salgssjef for internasjonale bøker i Schibsted Forlag, Pål-Erik Skramstad, avviser at forlaget har hatt noe som helst å gjøre med søsterselskapet VGs anmeldelse.

- Den boken har ikke kommet fra oss, nei. Det ville jo være veldig dumt av oss, særlig når vi tilhører samme konsern, sier Skramstad, og forklarer at boken har ligget på bakrommet hos bokhandlere landet rundt siden midten av forrige uke.

Han forteller at han ringte Random House i London så fort han oppdaget hva som sto på trykk i avisen.

- Det er forferdelig kjedelig, men hva konsekvensene vil bli for Schibsted vet jeg ingenting om. Vi har ingen erfaring fra lignende saker, sier han.

Alison Barrow i Random House sier at det ikke er forlaget, men VG selskapet er ute etter:

- Våre advokater henvender seg også til New York Times og Los Angeles Times, som sendte ut sine anmeldelser på internett mandag morgen.DAN BROWN * Den 45 år gamle, amerikanske forfatteren ble verdenskjent da han kom med romanen "Da Vinci-koden" i 2003. * Før han slo igjennom som forfatter, var han universitetslærer i engelsk og forsøkte seg på en karriere som sanger og låtskriver. * I tillegg til "Da Vinci-koden" er han kjent for de tidligere bøkene "Engler & Demoner" og "Den digitale festningen". * Bøkene hans er oversatt til 40 språk og er solgt i mer enn 80 millioner eksemplarer. * "The Lost Symbol" kommer på norsk 9. november.

©Dagens Næringsliv

Bevise enda mer?

I hele kveld har internasjonale media mast - de tror ikke jeg har boken, de tror jeg har boken...

Men jeg sier nei til å bruke natta på å scanne boka, for 100.000 dollar. Det ville ødelegge lesegleden for millioner av mennesker - og dessuten ødelegge min tillit som mangeårig anmelder/journalist i VG.

Så jeg legger uten noen bevis her, så alle som vil kan se.

Bevise at jeg har lest boken?

Japp, det måtte jo komme.

Flere internasjonale bloggsteder og media har i dag furtet fordi norske "lille" VG anmeldte Dan Browns ferske bok før sperrefristen. Så jeg føler jo et visst press, og må bare publisere dette bildet til mine venner - og alle som måtte være i tvil om hvorvidt jeg altså har/har lest boka.

PS! Boka vil før natten faller på fraktes til et hemmelig sted, der tolv heimevernsoldater har fått unntaksordre og hentet endestykkene til sine våpen. Videre vil mine venner i hundemiljøet stille med opptil 14 skarpdresserte shaefere, og patruljere området.
Siden jeg også har kontakter innenfor det norske forsvaret, stiller selvsagt en liten (men veltrent) gruppe som private bodyguards inntil boken endelig er lansert og terrortrusselen mot meg går ned til Level 3. Etter det, antar jeg at jegt kan gjøre hva jeg vil med de gutta...